Historie

Innholdet er gjengitt som utdrag fra boken «Hana Båtforening – De første 60 årene» av Helge Skretting.

 

1937
Sandnes Båtforening (senere Hana Båtforening) ble stiftet 4.juni 1937 på Hotel Sverre.

1938
28.juli fikk klubben sin første båthavn. Denne lå i Strandgaten og ble leid av Lars Johnsen. Årsmøtet ble avholdt 28.mars. Det ble besluttet at det måtte gjøres fortgang på problemet med manglende båtplasser og slippanlegg.

1939
Den 28.mars skjedde det noe betydningsfullt i båtforeningens korte historie. Det første navneskiftet var et faktum. Navnet ble nå Sandnes Seil- og Motorbåtforening. Det ble lagd opplags-plass på Magelanus-bryggen.
1939_Baaten_Pus_til_Elias_Thorsen

1940
Foreningen fikk leie et lite område i Sandvika og det ble gjort en del arbeid med opplag og slipp. Krigen gjorde det etterhvert vanskelig å drive foreningen. Sårt var det å se foreningens formann Olav Rossavik ta parti med tyskerne.

1941-1945
Dette var skikkelig vanskelige år for foreningen. Det ble innført bensinrasjonering, noe som gjorde det vanskelig for de med motorbåter. Flere seilbåter ble rekvirert samtidig som restriksjoner av ymse slag gjorde våre aktiviteter sterkt skadelidende. Aktiviteten synker gjennom krigen. Siste klubbmøte ble gjennomført hjemme hos Bernhard og Sigurd Mikelsen. Saker som stod på kartet var blant annet et forslag om å endre navn til Sandnes Båtforening. Dette falt med 11 mot 10 stemmer. Etterhvert stoppet okkupasjonsmaktene all virksomhet for båteierne og medlemmer i Sandnes Seil- og Motorbåtforening.

1946
Ved oppstart etter krigen stod mange båteiere temmelig ribbet tilbake Flere båter var beslaglagt av okkupasjonsmaktene. Noen forflyttet til andre regioner og ble borte for godt. Andre sank til bunns mens noen ble til vrak i fjæresteinene. De som var igjen var i dårlig forfatning etter mangelfullt vedlikehold. Det var strenge drivstoffrasjoneringer og de med motorbåt måtte vente på nye og bedre tider.

1952
Våren -52 ble året for ny oppstart. Generalforsamling ble holdt den 5 mai. Det ble opprettet en havnekomité som skulle forfølge båthavnsaken.
1952_Konrad_Simonsen

1953
Dette året ble et merkeår. Klubben skiftet navn til Sandnes Båtforening. Det ble vedtatt et emblem for foreningen, en grønn vimpel med hvit stjerne. Nye lover og vedtekter ble vedtatt. Det ble sett på muligheten til å leie tomt hos nylig avdøde Konrad Simonsen.

1954
Det ble også dette året sett på båthavn-spørsmålet. Det var fortløpende forhandlinger med myndighetene angående både Luravika og Konraddokken. Ingen avgjørelser ble tatt.

1955
Nå begynner det å skje noe. Den 6.mai ble en gledesdag. Det ble gitt tillatelse til å bruke et sjøområde innerst i vågen ved Storånå. Jobben med plassen ble utført på dugnad.
1955_Ole_Jonassen_og_Arne_Thu

1956
Det ble dette året vedtatt en utbyggingsplan som prioriterte rekkefølge. Der gikk det på å få kommunen til å kjøpe Konraddokken for utleie til foreningen, samt å sikre Luravika som småbåt-havn. Mer og mer ble det klart at båtplassen i Sandnes burde ligge i Luravika.
1956_Konraddokken

1957
Det ble på general-forsamlingen redegjort at Høyland kommune hadde kjøpt Konraddokken for kr. 85000,- og sendt foreningen et kontrakts-forslag på leie. Siden båtforeningens virke-område var i begge kommunene var det naturlig at navnet nå ble Sandnes og Høyland Båtforening.

1958
Våren -58 begynte arbeidet med å bygge medlemsboder i Konrad-dokken. Det ble også innredet i 2 etasje i klubblokalet. Det ble malt og gjort ferdig med nytt klosett.

1959
Beslutninger om å forlenge piren i søndre dokk ble tatt, og det ble også besluttet å montere automat-telefon i søndre sjøhus. Nå gjenstår Luravik prosjektet som har falt litt i skyggen av Konraddokken. Men dette jobbes det med i kulissene.

1960
Foreningen fikk sitt første æresmedlem, Bernt Øvergaard. En populær mann som hadde gjort mye for foreningen. Det ble dette året utført mye dugnad. Lysmaster i Gravaren og reparasjon av slippen. Konraddokken fikk nytt el-anlegg i klubbhuset og ny større slipp ble påbegynt.

1961
Endelig etter lang og treg saksbehandling vedtar Sandnes Kommune å bygge ut Luravika snarest. 2 nye æresmedlemmer, Ottar Seland og Arne Tu som har tjent klubben gjennom mange og harde år.

1962
Arbeidet med Luravika starter. Det er mye som skal gjøres og det gjennomføres dugnads-arbeid stort sett alle hverdager hele høsten gjennom. Foreningen fikk et betydelig antall nye medlemmer på grunn av denne muligheten for nye båtplasser. Antallet teller nå rett over 200.

1963
Foreningen blir innmeldt i Rogaland Motorbåtkrets. Det ble i april gjennomført stod dugnad i Luravika. Slippen ble anlagt, fundament for opptrekk-spill og selve spillet ble laget og montert. Dessuten ble det laget mange ankerfester.

1964
Dette året begynte Luravika å gjøre seg mer gjeldende i foreningen. Det ble lagt ned mye arbeid her gjennom vår og sommer, totalt 1647 arbeidstimer. Det største løftet i foreningens historie til nå. Luravika fikk også hus over det elektriske spillet – det første elektriske i foreningen.

1965
65- var året da Høyland kommune ble innlemmet i Sandnes kommune. Navnet på foreningen ble da igjen Sandnes Båtforening. Luravika ble tatt i bruk som havn, men både her og i Konrad-dokken gjenstod mye arbeid.
1965_Slipp_og_opplagsplass_Gravaren

1966
Det ble inngått 25 års kontrakt med kommunen om Konraddokken, noe etterlengtet. Luravika ble også skriftlig lovet en bedre avtale på leietida.

1967
Det oppstår mer og mer interessekonflikter i prioriteringer mellom de forskjellige havnene. Det kommer stadig ønske om deling av foreningene i to avdelinger. Et frø er sådd.
1967_Torleif_Anfinsen_stevner_ut_fjorden

1968
Foreningen har hatt en stor økonomisk vekst de siste årene. Fra minus 630 kroner i kassa i -65 til pluss 12375 kroner i -68. Foreningens eiendeler er også for første gang verdifastsatt og kommer på kr. 31 535,-. Kommunen utarbeider stormskader i Luravika for kr. 60 000,-

1969
Foreningens båtplasser Konraddokken, Luravika og Gravaren er sprengte. Nye båteiere ønsker stadig å melde seg inn. Foreningen får tilbud om leie av en betonglekter som planlegges å ligge i Konraddokken. Dette vil bli en kjærkommen kapasitetsøkning.

1970
Luravika begynner å ta form og mye arbeid blir dette året nedlagt. Men havnen er på langt nær ferdig, og utbyggingen kalkuleres til 315-370 000 kroner. Den store fokuset på Lura er ikke like høyt verdsatt blant båteierne i Konraddokken.
1970_Konraddokken

1971
En ekstra generalforsamling blir holdt der kommunens forslag om ut-bygging i Luravika blir be-handlet. Forslaget ble vedtatt og avtale med kommunen ble undertegnet. Planen for Luravika godkjennes også av Havnelaboratoriet. Betong lekteren blir midlertidig lagt i Luravika.

1972
Luravika er etterhvert plaget av bølgende fra passerende skip. Videre er utliggerne og broene mellom potongene dårlig sveist, og kommunen reklamerer til firmaet for dårlig arbeid. Medlemmene ønsket kort og greit ikke å bruke havnen i dens nåværende forfatning.

1973
Nå blir spørsmålet om deling av foreningen tatt opp i generalforsamling og det blir grundig diskutert. Men ingen avgjørelser blir tatt. Mot vinteren blir flytebrygge arrangementet i Luravika ødelagt i en storm den 6/11-73.
1973_Stormen_Luravika

1974
En betonglekter foreningen kjøpte blir i Luravika senket der to potonger stod og blir en nordre molo. De som fikk båtene sine ødelagt under stormen søkte kommunen om erstatning, men fikk avslag.

1975
På generalforsamling går et overveldende flertall inn for deling av foreningen i to avdelinger. Konraddokken som en og Luravika med Gravaren og den påtenkte havnen innerst i vågen som den andre. Det ble nå på ny konstituerende generalforsamling vedtatt av de som tilhørte Konraddokken at denne delen av foreningen skulle hete Hana Båtforening. Foreningen blir født på ny. Dette året gikk mye med til organisering av foreningen. Det ble dradd i land ny kontrakt med Sandnes Kommune om leie av Konraddokken, på samme vilkår som Sandnes Båtforening hadde. Av dugnadsarbeider ble Konraddokken ryddet og malt, det ble forsøkt mudret. Nå skulle det bli «sving» i Konraddokken.

1976
Det ble vedtatt 50% havneavgift for pensjonister denne generalforsamlingen. Mye arbeid blir lagt ned i mudring av Konraddokken dette året. Det ble faktisk nedlagt 2662 dugnadstimer dette året, noe som er rekord i foreningens historie.

1977
Utvidelsen av havnen skrider frem, det blir 29 nye båtplasser. Medlemstallet stiger fra 146 til 192 medlemmer. Det blir mudret i nordre dokk med gode resultater. Massene blir brukt til planering av opplagsplassen. Det blir også anlagt ferskvann på midtre molo.
1977_Slippen_i_konraddokken

1978
Det ble vedtatt et samarbeidsutvalg mellom Hana-, Lura- og Riska Båtforening. Mye arbeid ble utført i havnen som fullføring av transporttralle, fendring av søndre dokk, grusing av opplagsplass, platting rundt spill i nordre dokk, gjerder reparert, vannledninger skiftet og elektrisk anlegg utbedret.

1979
Kommunen er i ferd med ny omlegging av Daleveien. Det ble et møte mellom foreningen og kommunen for å fremme foreningens interesser, ingenting blir vedtatt. Det blir også laget et skikkelig medlemsregister. Pensjonister uten båt får fra nå av gratis medlemskap.

1980
Dette året blir mer labert med tanke på videre utvidelse av havnen. Det blir lagt mer vekt på vedlikehold. Mye energi ble fra styrehold lagt ned i å få klarhet i hvordan havna ville bli rammet av Daleveiutvidelsen. Det blir satt ned en komité til følge dette opp.
1980_Konraddokken

1981
Det er dette året en del dårlig vær, og båtbruken blir dertil liten. I et brev av 5 nov. sier kommunen opp leieavtalen med Konraddokken. Dette medfører en hektisk aktivitet, kommune blir kontaktet og det blir kjent at foreningen får bruke havnen på endrede vilkår.

1982
Dette året var en drømme-sommer for båtfolket og foreningens vimpel vaiet fra Hordaland til Sørlands-kysten. Det blir en del dialoger med kommunen ang. utvidelsen av Daleveien. Det ser ut til at det blir noen båtplasser igjen. Men verkstedet forsvinner.

1983
Den nye havnen blir påtenkt nordover på Daleveien og blir av Sigurd Wallentinsen kalt Nyhavn. Det blir støpt 55 meter ny kailinje rett nord for sjøspeiderne, samt 20 meter på moloen. Mange båter flytter fra Konraddokken til Nyhavn.
1983_Det_gis_ny_vei_for_Daleveien

1984
Det ble utført store arbeider dette året, både med ny større slipp i Konraddokken og moloen i Nyhavn. Foreningen fikk dekket tilsammen 75.000,- for tap av Konraddokken.
1984_Radarparet_Willy_Michaelsen_og_Sigurd_Wallentinsen

1985
Nyhavn får støpt 150m kailinje i nordre dokk. Moloen har vokst og begynner nå 70 meter ute å bøye seg sørover. Klubbhuset i Nyhavn er også under planlegging. For tiden bruker foreningen en container som kontor. Sommeren preges av surt og kalt regnvær.

1986
I Konraddokken er den nye store slippen nesten ferdig. Det ble ryddet ganske betraktelig i Konrad-dokken. En mengde skrot og ubrukt materielle er rensket opp og fjernet.
1986_Uformelt_mote_i_solveggen

1987
Klubbhuset i Nyhavn står nå ferdig. Oppsynsmenn og styret får eget kontor, og «containeren» i Konraddokken blir da et oppholdsrom for medlemmene. Det blir på generalforsamling vedtatt fritak for havneavgift for styret.

1988
Antallet båtplasser stiger jevnt og trutt. Antallet lyder nå 140 plasser, 10 flere enn forrige år. Miljø og trivsel komiteen arrangerte åpent hus og utflukter som ble meget populære. Styret fikk full-makt til å ta opp 300.000 i lån, noe som tydet på at utbyggingen burde fortsette med full styrke.

1989
Dette året ble det en «medlemsopprydning» dvs. de medlemmer som ikke har betalt for seg, og medlemstallet gikk fra 200 til 150. Det ble også montert stige på kaien i Nyhavn etter et medlem hadde hatt et svare strev med å komme seg opp via fendrene etter at han hadde falt uti.
1989_Et_av_de_forste_opplagene_i_Nyhavn

1990
Anleggsarbeider er ikke dominerende dette året. Men moloene i Nyhavn vokser for det. Vannet begynner å bli så dypt at det må betydelige mengder masse til pr. meter molo. Det blir arrangert en familieutflukt til Vadholmen. Slike utflukter blir etter-hvert meget populære.

1991
Konraddokkens gamle tak lekke container blir byttet ut med en skikkelig isolert trebrakke. Det blir også lagt nytt tak på slipphuset. Massene på midterste molo i Nyhavn glir ut. Dette skal fikses og en ny gjeste/service brygge bygges i samme sleng. Det ble også i år tur til Vadholmen.

1992
Prosjekt gjestebrygge påbegynt i fjor blir fullført. Mye energi blir lagt ned i å rydde både ute og inne. Engangsbeløpet innført i fjor fører til en merkbar bedre økonomi og handlefrihet. Årets sommerutflukt ble holdt i juni og var som vanlig særs vellykket.

1993
I Konraddokken blir det støpt opptrekks plass for småbåter. Det blir bedre orden på økonomien, og foreningen blir gjeldfri dette året. Hana bydels-utvalg bevilger kr. 3000 som brukes til pynting og beplanting først og fremst i Konraddokken.

1994
Den nye kaien i Nyhavn blir gjort ferdig, og båt-plassene blir oppmålt og standardisert. I Konraddokken blir alle båter på den nordre flytebrygge fjernet, da forfatningen ikke lenger er forsvarlig til å fortøye båter i. Denne skal nå bare brukes til bølgebryter.

1995
Det blir besluttet at det ikke er lov å parkere på moloen lenger. Flytebryggene i Konraddokken blir sluttet brukt også om vinteren. Medlemstallet er nå etter noen til og fra på 156 medlemmer.

1996
Det blir tatt et oppgjør med dårlige betalere og etter §7 i lovverket må mange forlate foreningen. I Nyhavn er parkeringsplass planert og asfaltert. Rampen til småbåtutsetting blir påbegynt og kommunen setter sin interesse til en offentlig ramp i samarbeid med foreningen. Saken kommes tilbake til.

1997
Allerede er vi blitt 60 år. Stor fest blir holdt i Hana IL sitt klubbhus. Kommunen har nå opparbeidet og laget parkeringsplasser i Konraddokken. Det er satt opp bøsse på nedkjøringsrampen slik at allmennheten kan stappe noen mynter i denne når rampen brukes. Mange medlemmer faller også i år ut på grunn av manglende innbetaling. Utfyllingen av søndre molo i Nyhavn stoppes inntil videre da kommunen ønsker en avklaring.
1997_Are_Vaage

 

Dersom noen av medlemmene ønsker å bidra med informasjon og/eller bilder slik at historien til foreningen kan skrives ferdig bes de vennligst ta kontakt.