{"id":5,"date":"2014-06-24T09:39:05","date_gmt":"2014-06-24T09:39:05","guid":{"rendered":"http:\/\/hana-bf.no\/wpsite\/?page_id=5"},"modified":"2018-09-06T19:24:41","modified_gmt":"2018-09-06T18:24:41","slug":"historie","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/hana-bf.no\/?page_id=5","title":{"rendered":"Historie"},"content":{"rendered":"

Innholdet er gjengitt som utdrag fra boken «Hana B\u00e5tforening – De f\u00f8rste 60 \u00e5rene» av Helge Skretting.
\nLes hele boken i Nasjonalbiblioteket<\/a><\/p>\n

<\/em><\/p>\n

1937<\/strong>
\nSandnes B\u00e5tforening (senere Hana B\u00e5tforening) ble stiftet 4.juni 1937 p\u00e5 Hotel Sverre.<\/p>\n

1938<\/strong>
\n28.juli fikk klubben sin f\u00f8rste b\u00e5thavn. Denne l\u00e5 i Strandgaten og ble leid av Lars Johnsen. \u00c5rsm\u00f8tet ble avholdt 28.mars. Det ble besluttet at det m\u00e5tte gj\u00f8res fortgang p\u00e5 problemet med manglende b\u00e5tplasser og slippanlegg.<\/p>\n

1939<\/strong>
\nDen 28.mars skjedde det noe betydningsfullt i b\u00e5tforeningens korte historie. Det f\u00f8rste navneskiftet var et faktum. Navnet ble n\u00e5 Sandnes Seil- og Motorb\u00e5tforening. Det ble lagd opplags-plass p\u00e5 Magelanus-bryggen.
\n\"1939_Baaten_Pus_til_Elias_Thorsen\"<\/a><\/p>\n

1940<\/strong>
\nForeningen fikk leie et lite omr\u00e5de i Sandvika og det ble gjort en del arbeid med opplag og slipp. Krigen gjorde det etterhvert vanskelig \u00e5 drive foreningen. S\u00e5rt var det \u00e5 se foreningens formann Olav Rossavik ta parti med tyskerne.<\/p>\n

1941-1945<\/strong>
\nDette var skikkelig vanskelige \u00e5r for foreningen. Det ble innf\u00f8rt bensinrasjonering, noe som gjorde det vanskelig for de med motorb\u00e5ter. Flere seilb\u00e5ter ble rekvirert samtidig som restriksjoner av ymse slag gjorde v\u00e5re aktiviteter sterkt skadelidende. Aktiviteten synker gjennom krigen. Siste klubbm\u00f8te ble gjennomf\u00f8rt hjemme hos Bernhard og Sigurd Mikelsen. Saker som stod p\u00e5 kartet var blant annet et forslag om \u00e5 endre navn til Sandnes B\u00e5tforening. Dette falt med 11 mot 10 stemmer. Etterhvert stoppet okkupasjonsmaktene all virksomhet for b\u00e5teierne og medlemmer i Sandnes Seil- og Motorb\u00e5tforening.<\/p>\n

1946<\/strong>
\nVed oppstart etter krigen stod mange b\u00e5teiere temmelig ribbet tilbake Flere b\u00e5ter var beslaglagt av okkupasjonsmaktene. Noen forflyttet til andre regioner og ble borte for godt. Andre sank til bunns mens noen ble til vrak i fj\u00e6resteinene. De som var igjen var i d\u00e5rlig forfatning etter mangelfullt vedlikehold. Det var strenge drivstoffrasjoneringer og de med motorb\u00e5t m\u00e5tte vente p\u00e5 nye og bedre tider.<\/p>\n

1952<\/strong>
\nV\u00e5ren -52 ble \u00e5ret for ny oppstart. Generalforsamling ble holdt den 5 mai. Det ble opprettet en havnekomit\u00e9 som skulle forf\u00f8lge b\u00e5thavnsaken.
\n\"1952_Konrad_Simonsen\"<\/a><\/p>\n

1953<\/strong>
\nDette \u00e5ret ble et merke\u00e5r. Klubben skiftet navn til Sandnes B\u00e5tforening. Det ble vedtatt et emblem for foreningen, en gr\u00f8nn vimpel med hvit stjerne. Nye lover og vedtekter ble vedtatt. Det ble sett p\u00e5 muligheten til \u00e5 leie tomt hos nylig avd\u00f8de Konrad Simonsen.<\/p>\n

1954<\/strong>
\nDet ble ogs\u00e5 dette \u00e5ret sett p\u00e5 b\u00e5thavn-sp\u00f8rsm\u00e5let. Det var fortl\u00f8pende forhandlinger med myndighetene ang\u00e5ende b\u00e5de Luravika og Konraddokken. Ingen avgj\u00f8relser ble tatt.<\/p>\n

1955<\/strong>
\nN\u00e5 begynner det \u00e5 skje noe. Den 6.mai ble en gledesdag. Det ble gitt tillatelse til \u00e5 bruke et sj\u00f8omr\u00e5de innerst i v\u00e5gen ved Stor\u00e5n\u00e5. Jobben med plassen ble utf\u00f8rt p\u00e5 dugnad.
\n\"1955_Ole_Jonassen_og_Arne_Thu\"<\/a><\/p>\n

1956<\/strong>
\nDet ble dette \u00e5ret vedtatt en utbyggingsplan som prioriterte rekkef\u00f8lge. Der gikk det p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 kommunen til \u00e5 kj\u00f8pe Konraddokken for utleie til foreningen, samt \u00e5 sikre Luravika som sm\u00e5b\u00e5t-havn. Mer og mer ble det klart at b\u00e5tplassen i Sandnes burde ligge i Luravika.
\n\"1956_Konraddokken\"<\/a><\/p>\n

1957<\/strong>
\nDet ble p\u00e5 general-forsamlingen redegjort at H\u00f8yland kommune hadde kj\u00f8pt Konraddokken for kr. 85000,- og sendt foreningen et kontrakts-forslag p\u00e5 leie. Siden b\u00e5tforeningens virke-omr\u00e5de var i begge kommunene var det naturlig at navnet n\u00e5 ble Sandnes og H\u00f8yland B\u00e5tforening.<\/p>\n

1958<\/strong>
\nV\u00e5ren -58 begynte arbeidet med \u00e5 bygge medlemsboder i Konrad-dokken. Det ble ogs\u00e5 innredet i 2 etasje i klubblokalet. Det ble malt og gjort ferdig med nytt klosett.<\/p>\n

1959<\/strong>
\nBeslutninger om \u00e5 forlenge piren i s\u00f8ndre dokk ble tatt, og det ble ogs\u00e5 besluttet \u00e5 montere automat-telefon i s\u00f8ndre sj\u00f8hus. N\u00e5 gjenst\u00e5r Luravik prosjektet som har falt litt i skyggen av Konraddokken. Men dette jobbes det med i kulissene.<\/p>\n

1960<\/strong>
\nForeningen fikk sitt f\u00f8rste \u00e6resmedlem, Bernt \u00d8vergaard. En popul\u00e6r mann som hadde gjort mye for foreningen. Det ble dette \u00e5ret utf\u00f8rt mye dugnad. Lysmaster i Gravaren og reparasjon av slippen. Konraddokken fikk nytt el-anlegg i klubbhuset og ny st\u00f8rre slipp ble p\u00e5begynt.<\/p>\n

1961<\/strong>
\nEndelig etter lang og treg saksbehandling vedtar Sandnes Kommune \u00e5 bygge ut Luravika snarest. 2 nye \u00e6resmedlemmer, Ottar Seland og Arne Tu som har tjent klubben gjennom mange og harde \u00e5r.<\/p>\n

1962<\/strong>
\nArbeidet med Luravika starter. Det er mye som skal gj\u00f8res og det gjennomf\u00f8res dugnads-arbeid stort sett alle hverdager hele h\u00f8sten gjennom. Foreningen fikk et betydelig antall nye medlemmer p\u00e5 grunn av denne muligheten for nye b\u00e5tplasser. Antallet teller n\u00e5 rett over 200.<\/p>\n

1963<\/strong>
\nForeningen blir innmeldt i Rogaland Motorb\u00e5tkrets. Det ble i april gjennomf\u00f8rt stod dugnad i Luravika. Slippen ble anlagt, fundament for opptrekk-spill og selve spillet ble laget og montert. Dessuten ble det laget mange ankerfester.<\/p>\n

1964<\/strong>
\nDette \u00e5ret begynte Luravika \u00e5 gj\u00f8re seg mer gjeldende i foreningen. Det ble lagt ned mye arbeid her gjennom v\u00e5r og sommer, totalt 1647 arbeidstimer. Det st\u00f8rste l\u00f8ftet i foreningens historie til n\u00e5. Luravika fikk ogs\u00e5 hus over det elektriske spillet – det f\u00f8rste elektriske i foreningen.<\/p>\n

1965<\/strong>
\n65- var \u00e5ret da H\u00f8yland kommune ble innlemmet i Sandnes kommune. Navnet p\u00e5 foreningen ble da igjen Sandnes B\u00e5tforening. Luravika ble tatt i bruk som havn, men b\u00e5de her og i Konrad-dokken gjenstod mye arbeid.
\n\"1965_Slipp_og_opplagsplass_Gravaren\"<\/a><\/p>\n

1966<\/strong>
\nDet ble inng\u00e5tt 25 \u00e5rs kontrakt med kommunen om Konraddokken, noe etterlengtet. Luravika ble ogs\u00e5 skriftlig lovet en bedre avtale p\u00e5 leietida.<\/p>\n

1967<\/strong>
\nDet oppst\u00e5r mer og mer interessekonflikter i prioriteringer mellom de forskjellige havnene. Det kommer stadig \u00f8nske om deling av foreningene i to avdelinger. Et fr\u00f8 er s\u00e5dd.
\n\"1967_Torleif_Anfinsen_stevner_ut_fjorden\"<\/a><\/p>\n

1968<\/strong>
\nForeningen har hatt en stor \u00f8konomisk vekst de siste \u00e5rene. Fra minus 630 kroner i kassa i -65 til pluss 12375 kroner i -68. Foreningens eiendeler er ogs\u00e5 for f\u00f8rste gang verdifastsatt og kommer p\u00e5 kr. 31 535,-. Kommunen utarbeider stormskader i Luravika for kr. 60 000,-<\/p>\n

1969<\/strong>
\nForeningens b\u00e5tplasser Konraddokken, Luravika og Gravaren er sprengte. Nye b\u00e5teiere \u00f8nsker stadig \u00e5 melde seg inn. Foreningen f\u00e5r tilbud om leie av en betonglekter som planlegges \u00e5 ligge i Konraddokken. Dette vil bli en kj\u00e6rkommen kapasitets\u00f8kning.<\/p>\n

1970<\/strong>
\nLuravika begynner \u00e5 ta form og mye arbeid blir dette \u00e5ret nedlagt. Men havnen er p\u00e5 langt n\u00e6r ferdig, og utbyggingen kalkuleres til 315-370 000 kroner. Den store fokuset p\u00e5 Lura er ikke like h\u00f8yt verdsatt blant b\u00e5teierne i Konraddokken.
\n\"1970_Konraddokken\"<\/a><\/p>\n

1971<\/strong>
\nEn ekstra generalforsamling blir holdt der kommunens forslag om ut-bygging i Luravika blir be-handlet. Forslaget ble vedtatt og avtale med kommunen ble undertegnet. Planen for Luravika godkjennes ogs\u00e5 av Havnelaboratoriet. Betong lekteren blir midlertidig lagt i Luravika.<\/p>\n

1972<\/strong>
\nLuravika er etterhvert plaget av b\u00f8lgende fra passerende skip. Videre er utliggerne og broene mellom potongene d\u00e5rlig sveist, og kommunen reklamerer til firmaet for d\u00e5rlig arbeid. Medlemmene \u00f8nsket kort og greit ikke \u00e5 bruke havnen i dens n\u00e5v\u00e6rende forfatning.<\/p>\n

1973<\/strong>
\nN\u00e5 blir sp\u00f8rsm\u00e5let om deling av foreningen tatt opp i generalforsamling og det blir grundig diskutert. Men ingen avgj\u00f8relser blir tatt. Mot vinteren blir flytebrygge arrangementet i Luravika \u00f8delagt i en storm den 6\/11-73.
\n\"1973_Stormen_Luravika\"<\/a><\/p>\n

1974<\/strong>
\nEn betonglekter foreningen kj\u00f8pte blir i Luravika senket der to potonger stod og blir en nordre molo. De som fikk b\u00e5tene sine \u00f8delagt under stormen s\u00f8kte kommunen om erstatning, men fikk avslag.<\/p>\n

1975<\/strong>
\nP\u00e5 generalforsamling g\u00e5r et overveldende flertall inn for deling av foreningen i to avdelinger. Konraddokken som en og Luravika med Gravaren og den p\u00e5tenkte havnen innerst i v\u00e5gen som den andre. Det ble n\u00e5 p\u00e5 ny konstituerende generalforsamling vedtatt av de som tilh\u00f8rte Konraddokken at denne delen av foreningen skulle hete Hana B\u00e5tforening. Foreningen blir f\u00f8dt p\u00e5 ny. Dette \u00e5ret gikk mye med til organisering av foreningen. Det ble dradd i land ny kontrakt med Sandnes Kommune om leie av Konraddokken, p\u00e5 samme vilk\u00e5r som Sandnes B\u00e5tforening hadde. Av dugnadsarbeider ble Konraddokken ryddet og malt, det ble fors\u00f8kt mudret. N\u00e5 skulle det bli «sving» i Konraddokken.<\/p>\n

1976<\/strong>
\nDet ble vedtatt 50% havneavgift for pensjonister denne generalforsamlingen. Mye arbeid blir lagt ned i mudring av Konraddokken dette \u00e5ret. Det ble faktisk nedlagt 2662 dugnadstimer dette \u00e5ret, noe som er rekord i foreningens historie.<\/p>\n

1977<\/strong>
\nUtvidelsen av havnen skrider frem, det blir 29 nye b\u00e5tplasser. Medlemstallet stiger fra 146 til 192 medlemmer. Det blir mudret i nordre dokk med gode resultater. Massene blir brukt til planering av opplagsplassen. Det blir ogs\u00e5 anlagt ferskvann p\u00e5 midtre molo.
\n\"1977_Slippen_i_konraddokken\"<\/a><\/p>\n

1978<\/strong>
\nDet ble vedtatt et samarbeidsutvalg mellom Hana-, Lura- og Riska B\u00e5tforening. Mye arbeid ble utf\u00f8rt i havnen som fullf\u00f8ring av transporttralle, fendring av s\u00f8ndre dokk, grusing av opplagsplass, platting rundt spill i nordre dokk, gjerder reparert, vannledninger skiftet og elektrisk anlegg utbedret.<\/p>\n

1979<\/strong>
\nKommunen er i ferd med ny omlegging av Daleveien. Det ble et m\u00f8te mellom foreningen og kommunen for \u00e5 fremme foreningens interesser, ingenting blir vedtatt. Det blir ogs\u00e5 laget et skikkelig medlemsregister. Pensjonister uten b\u00e5t f\u00e5r fra n\u00e5 av gratis medlemskap.<\/p>\n

1980<\/strong>
\nDette \u00e5ret blir mer labert med tanke p\u00e5 videre utvidelse av havnen. Det blir lagt mer vekt p\u00e5 vedlikehold. Mye energi ble fra styrehold lagt ned i \u00e5 f\u00e5 klarhet i hvordan havna ville bli rammet av Daleveiutvidelsen. Det blir satt ned en komit\u00e9 til f\u00f8lge dette opp.
\n\"1980_Konraddokken\"<\/a><\/p>\n

1981<\/strong>
\nDet er dette \u00e5ret en del d\u00e5rlig v\u00e6r, og b\u00e5tbruken blir dertil liten. I et brev av 5 nov. sier kommunen opp leieavtalen med Konraddokken. Dette medf\u00f8rer en hektisk aktivitet, kommune blir kontaktet og det blir kjent at foreningen f\u00e5r bruke havnen p\u00e5 endrede vilk\u00e5r.<\/p>\n

1982<\/strong>
\nDette \u00e5ret var en dr\u00f8mme-sommer for b\u00e5tfolket og foreningens vimpel vaiet fra Hordaland til S\u00f8rlands-kysten. Det blir en del dialoger med kommunen ang. utvidelsen av Daleveien. Det ser ut til at det blir noen b\u00e5tplasser igjen. Men verkstedet forsvinner.<\/p>\n

1983<\/strong>
\nDen nye havnen blir p\u00e5tenkt nordover p\u00e5 Daleveien og blir av Sigurd Wallentinsen kalt Nyhavn. Det blir st\u00f8pt 55 meter ny kailinje rett nord for sj\u00f8speiderne, samt 20 meter p\u00e5 moloen. Mange b\u00e5ter flytter fra Konraddokken til Nyhavn.
\n\"1983_Det_gis_ny_vei_for_Daleveien\"<\/a><\/p>\n

1984<\/strong>
\nDet ble utf\u00f8rt store arbeider dette \u00e5ret, b\u00e5de med ny st\u00f8rre slipp i Konraddokken og moloen i Nyhavn. Foreningen fikk dekket tilsammen 75.000,- for tap av Konraddokken.
\n\"1984_Radarparet_Willy_Michaelsen_og_Sigurd_Wallentinsen\"<\/a><\/p>\n

1985<\/strong>
\nNyhavn f\u00e5r st\u00f8pt 150m kailinje i nordre dokk. Moloen har vokst og begynner n\u00e5 70 meter ute \u00e5 b\u00f8ye seg s\u00f8rover. Klubbhuset i Nyhavn er ogs\u00e5 under planlegging. For tiden bruker foreningen en container som kontor. Sommeren preges av surt og kalt regnv\u00e6r.<\/p>\n

1986<\/strong>
\nI Konraddokken er den nye store slippen nesten ferdig. Det ble ryddet ganske betraktelig i Konrad-dokken. En mengde skrot og ubrukt materielle er rensket opp og fjernet.
\n\"1986_Uformelt_mote_i_solveggen\"<\/a><\/p>\n

1987<\/strong>
\nKlubbhuset i Nyhavn st\u00e5r n\u00e5 ferdig. Oppsynsmenn og styret f\u00e5r eget kontor, og «containeren» i Konraddokken blir da et oppholdsrom for medlemmene. Det blir p\u00e5 generalforsamling vedtatt fritak for havneavgift for styret.<\/p>\n

1988<\/strong>
\nAntallet b\u00e5tplasser stiger jevnt og trutt. Antallet lyder n\u00e5 140 plasser, 10 flere enn forrige \u00e5r. Milj\u00f8 og trivsel komiteen arrangerte \u00e5pent hus og utflukter som ble meget popul\u00e6re. Styret fikk full-makt til \u00e5 ta opp 300.000 i l\u00e5n, noe som tydet p\u00e5 at utbyggingen burde fortsette med full styrke.<\/p>\n

1989<\/strong>
\nDette \u00e5ret ble det en «medlemsopprydning» dvs. de medlemmer som ikke har betalt for seg, og medlemstallet gikk fra 200 til 150. Det ble ogs\u00e5 montert stige p\u00e5 kaien i Nyhavn etter et medlem hadde hatt et svare strev med \u00e5 komme seg opp via fendrene etter at han hadde falt uti.
\n\"1989_Et_av_de_forste_opplagene_i_Nyhavn\"<\/a><\/p>\n

1990<\/strong>
\nAnleggsarbeider er ikke dominerende dette \u00e5ret. Men moloene i Nyhavn vokser for det. Vannet begynner \u00e5 bli s\u00e5 dypt at det m\u00e5 betydelige mengder masse til pr. meter molo. Det blir arrangert en familieutflukt til Vadholmen. Slike utflukter blir etter-hvert meget popul\u00e6re.<\/p>\n

1991<\/strong>
\nKonraddokkens gamle tak lekke container blir byttet ut med en skikkelig isolert trebrakke. Det blir ogs\u00e5 lagt nytt tak p\u00e5 slipphuset. Massene p\u00e5 midterste molo i Nyhavn glir ut. Dette skal fikses og en ny gjeste\/service brygge bygges i samme sleng. Det ble ogs\u00e5 i \u00e5r tur til Vadholmen.<\/p>\n

1992<\/strong>
\nProsjekt gjestebrygge p\u00e5begynt i fjor blir fullf\u00f8rt. Mye energi blir lagt ned i \u00e5 rydde b\u00e5de ute og inne. Engangsbel\u00f8pet innf\u00f8rt i fjor f\u00f8rer til en merkbar bedre \u00f8konomi og handlefrihet. \u00c5rets sommerutflukt ble holdt i juni og var som vanlig s\u00e6rs vellykket.<\/p>\n

1993<\/strong>
\nI Konraddokken blir det st\u00f8pt opptrekks plass for sm\u00e5b\u00e5ter. Det blir bedre orden p\u00e5 \u00f8konomien, og foreningen blir gjeldfri dette \u00e5ret. Hana bydels-utvalg bevilger kr. 3000 som brukes til pynting og beplanting f\u00f8rst og fremst i Konraddokken.<\/p>\n

1994<\/strong>
\nDen nye kaien i Nyhavn blir gjort ferdig, og b\u00e5t-plassene blir oppm\u00e5lt og standardisert. I Konraddokken blir alle b\u00e5ter p\u00e5 den nordre flytebrygge fjernet, da forfatningen ikke lenger er forsvarlig til \u00e5 fort\u00f8ye b\u00e5ter i. Denne skal n\u00e5 bare brukes til b\u00f8lgebryter.<\/p>\n

1995<\/strong>
\nDet blir besluttet at det ikke er lov \u00e5 parkere p\u00e5 moloen lenger. Flytebryggene i Konraddokken blir sluttet brukt ogs\u00e5 om vinteren. Medlemstallet er n\u00e5 etter noen til og fra p\u00e5 156 medlemmer.<\/p>\n

1996<\/strong>
\nDet blir tatt et oppgj\u00f8r med d\u00e5rlige betalere og etter \u00a77 i lovverket m\u00e5 mange forlate foreningen. I Nyhavn er parkeringsplass planert og asfaltert. Rampen til sm\u00e5b\u00e5tutsetting blir p\u00e5begynt og kommunen setter sin interesse til en offentlig ramp i samarbeid med foreningen. Saken kommes tilbake til.<\/p>\n

1997<\/strong>
\nAllerede er vi blitt 60 \u00e5r. Stor fest blir holdt i Hana IL sitt klubbhus. Kommunen har n\u00e5 opparbeidet og laget parkeringsplasser i Konraddokken. Det er satt opp b\u00f8sse p\u00e5 nedkj\u00f8ringsrampen slik at allmennheten kan stappe noen mynter i denne n\u00e5r rampen brukes. Mange medlemmer faller ogs\u00e5 i \u00e5r ut p\u00e5 grunn av manglende innbetaling. Utfyllingen av s\u00f8ndre molo i Nyhavn stoppes inntil videre da kommunen \u00f8nsker en avklaring.
\n\"1997_Are_Vaage\"<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

Dersom noen av medlemmene \u00f8nsker \u00e5 bidra med informasjon og\/eller bilder slik at historien til foreningen kan skrives ferdig bes de vennligst ta kontakt.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Innholdet er gjengitt som utdrag fra boken «Hana B\u00e5tforening – De f\u00f8rste 60 \u00e5rene» av Helge Skretting. Les hele boken i Nasjonalbiblioteket 1937 Sandnes B\u00e5tforening (senere Hana B\u00e5tforening) ble stiftet 4.juni 1937 p\u00e5 Hotel Sverre. 1938 28.juli fikk klubben sin f\u00f8rste b\u00e5thavn. Denne l\u00e5 i Strandgaten og ble leid av Lars Johnsen. \u00c5rsm\u00f8tet ble avholdt […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-5","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/hana-bf.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/5"}],"collection":[{"href":"https:\/\/hana-bf.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/hana-bf.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/hana-bf.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/hana-bf.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=5"}],"version-history":[{"count":13,"href":"https:\/\/hana-bf.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/5\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1818,"href":"https:\/\/hana-bf.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/5\/revisions\/1818"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/hana-bf.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=5"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}